Historie

Sanner etter ættegarden Sandr - Gammal som soga vår

Sandr

Sanner er oppkalt gården Sandr – som betyr samlingsplass. Dette var en stor ættegard, etablert et par hundre år f.Kr. Da Hadene etablerte Hadefylki på 400 - 500 tallet, så valgte de Sandr som hovedsete. Halvdan Svarte arvet bl.a. kongedømmene Hadeland og Land da han var 18 år og sønnen Harald Hårfagre overtok og samlet etter hvert Norge til ett rike. Kongemøte i 1016 mellom Kong Olav Haraldsson (hellige), faren Sigurd Syr og småkongene på Hadeland og i Opplandene fant trolig sted på Sandr, hvor det allerede stod en trekirke og var følgelig blant de aller tidligste kristne steder i Norge. 

Søsterkirkene

I 1152 ble Nicolaus Breakspeare (senere Pave Hadrian IV) sendt fra Paven i Roma for å opprette et eget Erkebispesete i Nidaros, slik at ikke Norge skulle falle inn under Keiser Fredrik Barbarossas settepave i Bayern Hamburg. I denne sammenheng ble også en storstilt bygging av Nikolaikirken på Granavollen iverksatt, rett ved siden av Maria kirken som allerede stod der. I 1177 kom Orm Kongsbror med sin hær fra Viken til Hadeland og Kong Sverre og Birkebeinerne kom fra vest. Kanskje møttes de i et slag på Granavollen og det var grunnen til at de halvferdige kirkene brant til grunnen..? Kong Sverre gikk uansett seirende ut av striden. Påfølgende kongeskifte og borgerkrig resulterte i dårlig økonomi for kirken, og bidro til at flere kirker ble overtatt av klostre, så også på Granavollen.

Cistercienserne

Et cistercienserkloster kalt Plazy, besluttet i 1177 å etablere et kloster på Granavollen og bygde opp igjen kirkene til å dekke ordenens behov. Ordenens tankegods var St. Bendict av Nursias regel «Ora et Labora», som betyr arbeid og bønn. Nikolaikirken ble en av Norges syv basilikaer (regionskirker) og Mariakirken fungerte som en lokalkirke og kanskje som et Grangie der koret ble benyttet til kirkelige gjøremål, mens hallen trolig ble brukt til oppbevaring av korn fra alle gårdene som de eide på Hadeland. Sandr havnet på klostermark og er grunnen til at navnet Klosterkjelleren er valgt for denne restauranten. 

Borgerkrigen og Birkebeinere

I 1204 blir Kong Håkon Sverreson drept, trolig av en Bagler, og borgerkrigen blusset opp mellom Baglere og Birkebeinere. Urolige tider førte til at Cistercienserne trolig flyktet til Hovedøya. Søsterkirkene ble overtatt av Baglere, siden Granavollen var et sentralt brohode i Baglerriket. Rundt Mariakirken ble det bygget en 4 meter høy mur med vakttårn i hjørnet og fungerte som et befestet borganlegg under borgerkrigen.

Steinhuset 

Noe av steinen som ble til overs etter Cisterciensernes ombygging av de nedbrente kirkene, ble benyttet til å bygge Steinhuset - Norges eneste ikke-kirkelige steinbygning på landsbygda. Steinhuset ble bygget på begynnelsen av 1200-tallet – kanskje som Kongens residens på Granavollen for å sikre både handel og ikke minst tilstedeværelse i et sterkt kirkelig senter..? Rundt Steinhuset ble det også reist en 4 meter høy mur til vern mot fiender. Det var her trolig Håkon Håkonsen ble traktert av Kanikk Sira Bård etter å ha nedkjempet Ribbungene i 1225. 

St. Petri kirken

Siste rest av stein fra Nikolaikirken ble brukt til å legge grunnsteinen på St. Petri kirken i Tingelstad, som ble ferdigstilt i 1219. Dette er Norges eneste kirke med originalt interiør fra 1500-tallet. Denne kirken unngikk i motsetning til Søsterkirkene og Steinhuset å bli brent under den nordiske 7 års krig (1563-1570) av Kong Erik XIII av Sveriges tropper. Våpenskjoldet til Fredrik II, Danmark – Norges konge under denne krigen, ble malt på nordveggen i St-. Petrikirken på 1630-tallet. Dette maleriet viser det Danske rike på sitt mektigste, og ble muligens laget i forbindelse med hans sønn Christian IV(1588 – 1648) eneste reise på den indre Østlandet. Christian IV var en sann Norgesentusiast og bygget bl.a. Kristiansand, Christiania, Kongsberg og oppgraderte Akershus Festning til å bli et palass. 

Christopher Blix Hammer

Christopher Blix Hammer (1720 -1804) som bodde på Melbostad Gård, var utdannet fra universitetet i København. Hammer var en embetsmann, vitenskapsmann og forfatter. Han var bl.a. med på å etablere den Norske Frimurerordenen på Bygdøy i 1749 og skrev kokebøker og lærebok om potetdyrking. Hammer drev med dyrking av urter og bær, oppdrett av fisk og videreutvikling av gamle konserveringsmetoder som graving, speking, sylting, raking og røking. I 1776 forfattet han sitt viktigste verk ”Kjemisk-Økonomisk Avhandling om Akevitter og Norske Bærtinkturer”, som var en lærebok i destillasjon og smakssetting av kornbrennevin. Christopher Hammer blir kalt de norske akevitters far og virket for selvberging, kvalitetsheving og nasjonalselvfølelse.

I Klosterkjelleren tar vi deg med på en reise i tid, der både interiøret og materialvalg, maten og bakgrunns-musikken sikrer en lun og intim atmosfære, sterkt inspirert av Granvollens spennende historie gjennom mange hundre år. 

Mat oss metter – Skjønnhet sjelen styrker – Geist er gudegave